Hei, jeg heter John Olav Oldertrøen, og det er jeg som er forfatter av Isilds Vrede. Dette er min første utgitte roman, og jeg er utrolig glad for at den får se dagens lys.

Jeg er opprinnelig fra Tynset (Hedmark), men bor i Vestby (Akershus). Jeg er født i eldre jernalder, altså, i 1969.

Jeg har skrevet i over 30 år og er en skikkelig bokorm som er opptatt av litteratur og gode fortellinger. Jeg har et nettsted som er mer generelt opptatt av litteratur her, på Skrivehula.no. Hvis jeg hadde fått mitt høyeste ønske oppfylt ville jeg ha skrevet alle timer i døgnet, og ikke bare i helger, om nettene, på alle fridager og ellers når det måtte dukke opp en anledning. Men slik er det ytterst få forfattere som har det.

For mitt daglige brød jobber jeg som senior kommunikasjonsrådgiver hos Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i Ås. Det er spennende å være en del av det store forskningsmiljøet som skal bidra sterkt til «det grønne skiftet».

Faglig har jeg bakgrunn fra sosialantropologi ved Universitetet i Oslo (samt psykologi, sosiologi og sør-Asia kunnskap). Feltarbeidet i forbindelse med hovedfagsoppgaven min skjedde i London, og det jeg spesialiserte meg på var intet mindre enn «Fysisk mediumisme i samtidens England». Hva er så det? Jo, se for deg en gammel Agatha Christie film, hvor en gruppe mennesker sitter samlet i et rom for å påkalle avdøde sjeler via et medium (en spiritistisk seanse); og da aller helst med fysiske effekter i rommet som følge av dette. Altså: gjenstander som beveger seg, et medium i transe som snakker med den avdødes stemme, gjenstander som plutselig dukker opp, ektoplasma (en «fysisk-åndelig» substans), brå temperaturforandringer, og mye, mye mer … Om jeg hadde et morsomt og spennende feltarbeid det året jeg tilbragte i London? Å ja, du kan jo prøve å tenke deg …

Ellers har jeg jobbet med språk siden 1990. Jeg har vært journalist i lokal- og rikspresse, i fagpressen og i et ukjent antall andre sammenhenger. Jeg har alltid elsket bøker, og det første som ble lest for meg var eventyrene fra «Mitt Skattkammer» – de herlige, gamle norske folkeeventyrene. Så lærte jeg meg å lese, og det gikk fra Donald til Bjørneboe, til grøssere, thrillere, Science fiction og Fantasy – og hjertet mitt er fremdeles her!

Da jeg nettopp hadde fylt 17 år leverte jeg min første novellesamling til et forlag. Og ble grundig refusert. Såpass grundig at jeg ikke sendte inn et eneste nytt manus (selv om de har blitt til hele tiden) før etter laaaang tid. Så ble jeg refusert igjen. Og igjen. Og igjen … nesten ad infinitum. Men jeg NEKTET å gi meg, det er bare å bite tennene sammen og skrive noe som er enda bedre, for én ting er sikkert når det gjelder det å skrive et manus: det kan ALDRI bli bra nok.

Men nå, nå er mitt første litterære barn født, og jeg er mildt sagt ekstremt stolt over det! Selv om jeg er utgitt på et mindre forlag håper jeg innstendig at boken blir vurdert for sine litterære kvaliteter – og kun det, for det hadde vært det mest rettferdige. Og ikke hvor pengesterkt og dominerende forlaget du har i ryggen er.

Naturligvis håper jeg at flest mulig vil lese boken! Meningene vil naturligvis være delte, jeg håper da det; noe annet ville ha vært underlig. Men for meg som forfatter er det viktige at boken blir lest. Jeg ser med glede frem til at noen vil gi en vurdering av den, jeg vil gjerne svare leserne på alt de lurer på, jeg er alltid tilgjengelig for spørsmål om boken, og vil du ha et signert eksemplar så ordner vi naturligvis det!